Skyss fra Unaas til Tomter sentrum. Kristian Grimsrud kjører. Ca 1910. Fra Hobøl bygdebok III, s. 296.
I disse vinterdager er det flere av oss som opplever større og mindre utfordringer når vi skal forflytte oss fra sted til sted. Togskinner fryser i stykker, brøytemanskaper får ikke vært alle steder på en gang og selv vi under 70 svelger stoltheten og spenner på oss brodder når holka glinser truende. Likevel kommer vi oss som regel fram, uten at det tar flere dager. Slik har det ikke alltid vært.
Opprettelse av vertshus
I året 1303 satt kong Håkon V Magnusson (sønnesønn av Folkenborgs Håkon IV Håkonsson) i Tunsberg og utstedte flere lovbestemmelser. En av disse var en stadfestelse av en skipan (forordning) som han hadde utstedt noen år tidligere sammen med broren Eirik, og «med råd og samtykke av erkebiskopen, biskopene og alle de andre beste menn i riket». Hovedbudskapet var at det skulle opprettes vertshus (tafernishus) ved alle landets hovedferdselsårer, både til vanns og til lands. Vertshusene skulle etableres for hver hele og halve dagsreise, og det skulle være mat og drikke og hestefôr å få kjøpt der. Som en hovedregel skulle de anlegges på kongens egen grunn. Vertshusene skulle dessuten merkes med skilt som fortalte hva slags øl som var til salgs.
Viktige personer hadde behov for å komme seg fram
På denne tiden var det først og fremst kongen og hans embetsmenn, samt biskopene, som hadde behov for å reise. Kongemakten trengte å få ut mineraler og metaller til en nærliggende havn, embedsmenn reiste rundt for å kreve inn skatt, og biskopene reiste på visitas. Helt fra middelalderen var bøndene pålagt å skysse kongen og hans menn når disse var på reise rundt i landet. Skyssvesenet var en offentlig institusjon som ble opprettet for at de viktige personene skulle komme seg fram.
Skyssvesenet i middelalderen
Skyssvesenet i middelalderen var avgrenset til friskyss (gratis reise) for dem som reiste med kongen eller kirkens overhoder. Skyssplikten ble en plage for bøndene, særlig etter at den i 1591 også kom til å omfatte alle personer i kongelig eller kirkelig tjeneste, foruten alle adelsmenn og deres familier. Allerede i slutten av middelalderen finnes bestemmelser om at det skulle være gjestgiverier langs veiene med visse mellomrom. Slike Gjestgiverier var «ikke alene forbunde til at selge Øl, Brennevin og andre førnødne Ting til de Reisende, men også at besørge dem med Skyss.»
«…nødtørftig Øl og Mad…»
Vi hører for alvor om skyssvesenet fra 1600-tallet og framover. Borgerskapet vokste fram og næringslivet utviklet seg raskt, særlig innen trelast og bergverk. En kongelig forordning fra 1600-tallet slo fast at det
«paa hver tredie Miil forordnes en smuk formuendes Mand paa en god, beleilig Gaard ved Alfareveien til Lands, saa vel ogsaa til Vands det næste Søkanten skee kan, Som kan holde Gastgiveri, saa den reisende kan bekomme nødtørftig Øl og Mad, samt Logement og Natteleie».
Gjestgiverne og deres familier fikk et særskilt vern, blant annet dobbel erstatning for tyveri og dobbel mannebot, foruten at de ble fritatt for skyssplikt, krigstjeneste og deltagelse på tinget. Dessuten kunne en gjestgiver med loven i hånd ta vesentlig høyere pris enn det som ellers var vanlig for mat og øl.
I neste del kan du blant annet lese om omorganiseringen av skysstellet i 1816, forskjellige typer skysstasjoner og hvordan skyssystemet ble da jernbanen kom til Tomter i Hobøl.