Skysstasjonen Vegger gård i 1902. Her blir det flagget med unionsflagget med sildesalaten øverst i hjørnet. Fra Hobølboka III s. 187.
Når det nærmer seg 20 kuldegrader kan det være fristende å bli under dyna. På kalde dager som denne er det irriterende å skrape is av bilrutene eller vente på forsinkede tog. Men mange av oss kan sette i gang parkeringsvarmeren før man går ut av døra, og når toget først kommer er det godt og varmt i kupeen. Slik var det ikke i gamledager!
Omorganisering av skysstellet
Skyssloven av 1816 omorganiserte skysstellet fra naturalskyssplikt til skysstasjoner. Dermed ble bøndenes plikt til fritt å skysse embetsmenn ble avskaffet. Både amtmenn og kommunestyrer tok initiativet til å få opprettet flere skysstasjoner. En skysstasjon var en offentlig subsidiert gård der de reisende kunne få hest eller vogn for sin ferd videre, og ofte også losji. Personer som kunne vise skysspass (også kalt befordringspatent) fra kongen eller kongelig myndighet, skulle likevel fremdeles ha rett til fri skyss. Alle andre skulle heretter betale en viss offentlig takst for hver mil og hest.
Små hester
Det var viktig at hestene fikk nok vann, derfor ble slike vanningssteiner plassert på strategiske steder. Foto: Ingvar Hoff
Eidsivaretten sa at biskopen hadde rett til 15 hester om sommeren og åtte om vinteren. For kongen var det ingen begrensning. Private reiste med egne hester og doninger. De fleste småbønder hadde små, nøysomme hester, spesielt til skyssbruk, bortsett fra i gode jordbruksdistrikter på Østlandet. Størrelsen lå i gjennomsnitt på 125 cm. i mankehøyde, som i dag regnes for en mellomstor ponni (f. eks. islandshest). Store tunge hester var for dyre å fore og mindre anvendelige langs landeveien. Den mest utbredte vogntype på denne tiden var den enkle tohjulte kjerre, helt uten fjærer. Den hadde plass til to personer og litt bagasje.
Skysstasjoner i Tomter
Faste skysstasjoner hadde hester klare kontinuerlig, mens tilsigelsesstasjoner måtte skaffe hester hos lokale bønder når reisende ankom. Dette kunne gjerne ta to til tre timer. Flere steder var det mer enn en dagsreise mellom de faste skysstasjonene. Rundt år 1900 var det skysstasjon blant annet på Vegger gård i Tomter, Hobøl. Denne gården var også dragonkvarter, og hadde derfor plikt til å ha ekstra mange hester i beredskap. Dette førte til såpass stor økonomisk belastning at de etter hvert sa opp som skysstasjon. Stasjonen ble da flyttet til Føsker gård, litt lenger unna Tomter sentrum.
Jernbanen førte til endringer
Utover på 1800-tallet reiste stadig flere turister og privatpersoner med skyss. Veinettet var ikke betraktelig utbygget, og i Hobøl i 1880 var lengden på hovedveier 32 kilometer og bygdeveier 49 kilometer.
Tomter jernbanestasjon i 1908. Foto: Carl Normann
Etter hvert som jernbanebyggingen skred fram ble det nye forandring i reisetrafikken. Da Tomter stasjon åpnet i 1882 førte den stadig økende persontransporten til at flere ankom Tomter med tog, og hadde behov for hesteskyss videre, blant annet til Enebakk.
Det er ganske langt fra Tomter stasjon til Føsker gård, så folk som skulle videre med hest og vogn måtte gjerne sitte et par timer og vente på stasjonen, mens en i følget gikk til Føsker og skaffet hest. Stasjonsfrua begynte derfor å servere smørbrød og kaffe på venterommet på stasjonen. Avstanden var likevel lite praktisk, så rundt år 1910 ble skysstasjonen flyttet til Brødholt gård i Tomter sentrum.
I neste del kan du blant annet lese om hvordan bøndene kunne få økonomisk kompensasjon for å drive skysstasjon, postkjøring med hest og vogn, og utfordringer langs landeveien.