Tomter sentrum sett fra Gulbringa, 1912. I bakgrunnen kan man se stasjonen, Tomter gamle skole og Fredensborg (den gule butikken). Fra Hobøl bygdebok III, s. 292.
Det ble stadig vanligere å reise med skyss som privatperson utover på 1800-tallet, og med åpningen av Østre linje i 1882 ankom flere og flere personer med tog til tettstedene.
Nye skysstasjoner
I 1882-83 reiste 3400 personer fra Tomter stasjon, og antallet ble nesten tidoblet til 33 422 i 1918-19. Mange av de reisende hadde behov for hesteskyss både til og fra stasjonen, og skysstasjoner ble dermed anlagt i nærheten av stasjonene.
Økonomisk kompensasjon
Tidlig på 1900-tallet kom det en lov om at skysstasjonene skulle få en viss økonomisk kompensasjon for arbeidet og utlegget de hadde med ekstra hestehold. På Brødholt ble en del av denne betalingen en avtale om at gården skulle få postruta til Enebakk. Harald Brødholt på Brødholt gård og Georg Brødholt på Brekke gård delte på denne oppgaven. De hentet sekkene med post som kom med toget, og kjørte post til om lag 90 mottakere helt opp til Flateby. Det hendte det var verdipost i sekkene, og i tillegg ble lønningspenger kjørt ut hver fredag, så de som kjørte posten var pålagt å være bevæpnet med pistol.
Høykjøring på Brødholt, ca. 1919. Harald Brødholt står rett bak hesten og hans sønn Ottar Brødholt (født 1916) sitter oppå hesten. Foto tilhører familien.
Utfordringer langs veien
Langs ruta var det minst 20 grinder som skulle lukkes opp og igjen. Det var ikke alltid grindgutter på plass, så den som kjørte vogna måtte åpne og lukke grindene selv. Postvogna hadde tillatelse til å ha med én passasjer, og Harald Brødholt kunne fortelle at en gang han var ute med posten hadde han med en passasjer som begynte å bli utålmodig. Ved en av de mange grindene gikk Brødholt av vogna for å åpne, men før han selv fikk kjørt hesten igjennom hadde passasjeren tatt tak i tømmene og smattet på hesten for å få den til å gå igjennom slik at Harald bare kunne lukke grinden igjen bak dem. Men de lange tømmene viklet seg fast i vognhjulet, og ble dermed strammet slik at hesten begynte å rygge. Den rygget vogna ut i grøfta og opp mot et tre, slik at både hest og vogn ble sittende bom fast. Dermed måtte de få fatt i hjelp, så de fikk løftet hjulet av vogna, viklet løs tømmene, løsnet hesten, satt hjulet på igjen og dratt vogna opp på veien. Den utålmodige passasjerens lettvinte løsning endte opp med å koste dem flere timer (fortalt sommeren 2015 til Ingrid Brødholt av Harald Brødholts (d.e) sønn; Ottar Brødholt, født 1916).