Stablet juleved. Foto: Espen Nordenhaug
Juleforberedelser før i tiden |
| Vi har valgt ut fem tradisjonelle juleforberedelser slik som de ble gjort før i tiden som vi vil fortelle om her på ostfoldmuseene.no i tiden frem mot jul. Ja for selv om mange av de tradisjonelle juleforberedelsene nok er beholdt, er det nok litt enklere i dag enn det var før. |
I tiden frem mot jul vil vi fortelle om fem ulike forberedelser og tradisjoner knyttet til jul og hvordan dette ble gjort før i tiden. Dagens tema er juleved.
Det å hente vedlasset fra skogen hørte med til førjulsstria. Juleveden skulle være god og kraftig, helst tørr bjørk og furu. Det var viktig å skaffe seg så stort lager at man kunne holde huset godt og varmt hele jula uten å måtte bryte arbeidsfreden og redusere festaktivitetene. “Operasjon ved” skulle være ferdig før jul. Deretter gjensto finhugging / kløyving og oppstabling innendørs i skjul, gang, kjøkken og stue. Dette arbeidet foregikk de fleste steder på selveste julekvelden, og hadde form av et fast ritual med lokale variasjoner. Huggingen starta grytidlig i “juleotta”. Klokken 03.00, natt til julaften, skulle de første øksehoggene lyde. Veden skulle være ferdig til grålysningen.
Fra flere bygder fortelles det at julevedhuggingen var en konkurranse mellom gårdene. Det var “kapping” om å ta til først. De slo et slag i stabben når de begynte, og tre slag når de sluttet. Den mannen som hadde størst vedhaug julekvelden, ble ansett for den flinkeste i grenda. Det var vanlig å hugge opp nok ved til trettende- eller tjuendedagen, og bære inn for de to første juledagene. Rakk ikke veden flere dager inn i jula, ble alt udrøyt det kommende året.
Da man var ferdig med huggingen, la man et kors av vedpinner på huggestabben, og det måtte ligge der til jula var over.
Tekst: Mona Beate Buckholm Vattekar – Østfoldmuseene.
Kilde: Ørnulf Hodne, «Jul i Norge»