Østfold danner inngangsporten til Norge for svært mange arter som har vandret inn fra sør og øst. Dette gjelder også pattedyret ilder, et lite mårdyr på størrelse med en mink. Kanalmuseet på Ørje har nå fått en utstoppet ilder til samlingene sine. Museet satser også på å skaffe flere av de sørøstlige og typiske Østfold-artene, som f.eks. sørhare og villsvin, for å kunne bruke dette i en utstilling om sørlige arter som har Østfold som sitt viktigste norske leveområde.
Men ilderen er ikke noe nytt dyr i Norges fauna. Allerede i steinalderen fantes ider i Norge, det vet vi fra funn som er gjort i Vistehulen ved Stavanger. Det finnes også skriftlige kilder som nevner forekomst av ilder på 1400-, 1500- og 1600-tallet. Men i nyere tid ble den første registrering gjort på Elverum i 1916. På 1930-tallet ble ildere holdt som pelsdyr, spesielt i Østfold og Akershus, og mange dyr rømte trolig, samtidig som det sannsynligvis var en innvandring fra Sverige. Utover på 1950-tallet ble det skutt en del dyr, spesielt i Østfold, men lokale kilder på Ørje forteller at fra å være ganske vanlig lokalt på 50- og tidlig på 60-tallet, forsvant ilderen utover i 1960-årene. En teori er at arten ble utryddet av valpesyke, men harde vintre, som f.eks. 1966-vinteren, da det ble målt 43 minusgrader ved Ørje, kan også ha bidratt til at arten forsvant.
Nå er ilderen tilbake igjen, og flere dyr er blitt observert f.eks. i Marker og Eidsberg de siste åra. Den er likevel svært sjelden i Norge, og er bare observert i grenseområdene opp til Hedmark. Den står på den norske rødlista i kategorien sårbar (VU). Det dyret som er utstoppet, ble dessverre påkjørt og drept av bil ved Ramstad i Eidsberg. Ellers holdes også ildere som kjæledyr, og spesielt ildere som observeres i tettbygde strøk kan kanskje være tamme ildere.
Tekst og foto: Ingvar Spikkeland