Tusenårsjubileets offisielle logo © Sarpsborg 2016
I 2016 skal Sarpsborg feire sitt 1000-årsjubileum. Det skal markeres at kong Olav Haraldsson (den hellige) seilte opp Glomma og grunnla kaupangen Borg i året 1016. Sarpsborg er en by med en lang og stolt historie, og den tilhører en liten gruppe bydannelser som er de eldste i Norge. Det er bare Tunsberg (Tønsberg) og Nidaros (Trondheim) som kan skryte av lengre urban fartstid enn Sarpsborg.
Til å sammenfatte Borgarsyssel Museums og Sarpsborg kommunes arbeid med historieformidling og historiesatsning fram mot jubileet ble det den 1. juni 2013 ansatt en prosjektleder for Middelalderbyen Borg og Olavsarven. Ingvild Hasle, som kom fra jobben som formidler ved Østfoldmuseenes avdeling i Mysen Folkenborg museum, har tatt fatt på arbeidet med entusiasme, og ser frem til spennende arbeidsdager i de kommende tre årene til prosjektet avsluttes 31. desember 2016. Stillingen er delt mellom museet og kommunen i 60/40 %, og Ingvild har kontordager både på Borgarsyssel og sammen med jubileumssekretariatet på Torget 5.
Ingvild Hasle (foto: Jessica Wise)
Det er mye å ta fatt i, og det er mange epoker å dele oppmerksomheten på. Sarpsborg 2016 ved tidligere jubileumssjef Therese Evensen har lagt et stødig grunnlag. Forarbeidet synes særlig i den historiske publikasjonen som ble distribuert til alle Sarpsborgs husstander i forbindelse med nedtellingsmarkeringen ved 1000 dager igjen til 2016 – 6. april 2013. Her kommer det tydelig frem at det er Sarpsfossen som på mange måter både er og skaper byens identitet. Det er på grunn av fossens beskyttende ugjennomtrengelighet at byen ble lagt nettopp her, og på grunn av fossens enorme kraft at tømmerdrift og industri senere oppsto. Byjubileet har valgt å fokusere på tre hovedperioder i byens historie, som alle har fossen som kilde. Først kommer middelalderbyen Borg, med Olavs kaupang og kongsgård, byprivilegier og kirker. Siden følger plankeadelens glanstid og tømmer- og trelastperioden på 16- og 1700-tallet. På dette tidspunkt hadde bystatusen gått til den nybygde festningsbyen Fredrikstad, men Sarpsborg lot seg ikke knekke av dette, og fortsatt bodde noen hardføre sarpinger i området ved fossen og ved Glengshølen.
Den nye tida med fornyet bystatus og industrieventyret som starter på midten av 1800-tallet er siste epoke det settes fokus på. Sarpsborgs identitet som industriby er sterk og levende, og viktig å formidle til nye generasjoner, også gjennom tusenårsjubileets satsninger.
Det har vært mange planer og ønsker fra entusiastiske sarpinger for hvordan jubileet skal avholdes, og hvor man bør satse. Sarpsborg 2016 har satt som mål og jobber for at området der den gamle byen Borg lå, og som i dag dekkes av Borgarsyssel museum, Borregaard fabrikker og Tarris, skal løftes frem og pusses støvet av. Det er Olav Haraldssons by det startet med, og det er naturlig at det er her historien skal vises. Det skal være et område man som sarping gjerne legger søndagsturen til, og hvor man kan ta med besøkende for å vise byens historie.
For å lese mer om tusenårsjubileet og sekretariatets arbeid kan du besøke hjemmesiden www.sarpsborg2016.no