I middelalderen ble gapestokken tatt i bruk som et middel for straff og sosial kontroll. Den ble særlig brukt som straff for mindre forseelser som banning, blasfemi, og usømmelig oppførsel. Gapestokkene kunne bestå av en stokk med hull til hode og hender, slik at den skyldige kunne låses fast, eller den kunne ha en halskrage.
Gapestokken var gjerne plassert foran kirken eller på torget. Borgarsyssel Museums gapestokk (BrM.01170) er plassert på museets torg, og er av typen med halskrage. Det som er ekstra spesielt med denne, er at det er en gammel gravstein fra Tune kirkegård som har blitt gjenbrukt som gapestokk på kirkebakken ved Tune kirke. Gravsteinen er antagelig fra 1600-tallet.
Den siste gang gapestokken var i bruk i Norge var i Moss den 11. oktober 1840. Det fortelles at det var en kar som ikke kunne betale gjelda si. Summen var ikke så stor, og da folk gikk ut av kirken, var det en kvinne som gikk bort til ham og ga penger. Flere gjorde det samme og snart hadde han fått det han skyldte.
Ved lov av 17. mai 1848 ble bruk av gapestokk i Norge avskaffet for godt.
Tekst og foto: Mona Beate Buckholm Vattekar
Kilder:
Primus gjenstandsdatabase
«En merkelig gapestokk» – artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad 26. februar 2000
Wikipedia