Georadarundersøkelser på Værne, foto: Mona Beate Vattekar
Fra den synlige delen av klosterruinen på Værne, foto: Mona Beate Vattekar
Kart som viser resultatene fra georadarundersøkelsene ©Riksantikvarämbetet / UV-Teknik og NIKU
Østfoldmuseene har vært sentrale i arbeidet med konserveringen av klosterruinen på Værne i Rygge kommune. I vårt Lands artikkel den 4.8 forteller konservator Mona Beate Vattekar ved Borgarsyssel Museum og historiker Trond Svandal om Værne kloster som pilegrimsmål i middelalderen og om georadarundersøkelsene som avdekket rester etter klosterets bygninger.
Johanittene etablert bare et kloster i Norge, og det ligger under jorda på Værne i Rygge. Fra 1170-tallet jobbet munkene her og pleide blant annet eldre og syke. Denne munkeordenen finner vi først i Jerusalem hvor disse hospitalridderne som de ble kalt, drev forpleining og ga helsehjelp til de mange pilgrimmene som kom til byen. Johanittene var ikke bare barmhjertige sykepleiere. De var berømte krigere under korstogene mot muslimene, og de spilte en avgjørende rolle på Malta i 1565 da de beseiret tyrkerne der. Dette har gjort at Johanittene er blitt kjent som Malteserordenen. Trolig samlet også munkene på Værne inn penger til korstogene.
Vet du hva en avlatspilgrim er? Undersøkelser med georadar har vist at kirken på Værne var 30 meter lang! Til denne imponerende middelalderkirken har det kommet mange pilgrimmer. Værne hadde avlatsprivilegium, og pilgrimmene kom dit med gaver. Avlatsbrev kunne kjøpe en fri fra synder, og menneskene trodde at dersom de ofret jordisk gods til Johanittene ville den fryktelige tiden i Skjærsilden bli forkortet. Værne ble etter hvert et veldig rikt og mektig kloster på denne måten. Hospitalet de drev var da også imponerende. Huset må ha vært 50 meter langt, 8 meter bredt med 2 meter-tykke vegger – enorme dimensjoner når man sammenligner med andre samtidige byggverk.
Mona Beate Vattekar jobbet først med å sette i stand de delene av klosterruienen som var synlig – nemlig deler av koret i kirken. Det store omfanget av ruinene etter klosteret ble først dokumentert av arkeologene i 2009, men det er fremdeles en hemmelig helligdom for de fleste av oss. Arkeologen på Borgarsyssel kjenner seg privilegert som kan gå her å reflektere over stedets historie. “Tenk her har det vært lest tidebønner syv ganger om dagen, syv dager i uka gjennom mange hundre år”, smiler hun lurt.