Kjære alle sammen.
Gratulerer med dette viktige året 2013 og hundre år med kvinners stemmerett i Norge.
Jeg er stolt og glad for å få lov til å åpne denne utstillingen i vårt fantastiske museum her i Moss. En gang vi hadde et styremøte her så kom det en barnehage på besøk, og en liten gutt uttrykte henrykt til de andre barna at dette er det flotteste museet i Norge – jeg vet det for jeg har vært her før. Mitt hjerte som styreleder var sprekkeferdig av stolthet – det er svært godt å vite at barna – fremtiden vår trives i Østfoldmuseene.
Utstillingen Kvinners kår i hundre år er en vandreutstilling som har blitt en flott reise med kvinner i Østfold som har hatt stor betydning for oss. Disse kvinnene har kjempet kamper og vunnet seiere som vi nå tar som en selvfølge. Utstillingen er utarbeidet av 2013 gruppen i Østfold og inngår i Christian Fredrik dagene som har blitt en viktig feiring her i Moss av vår unike fredshistorie.
Leder av 2013 -gruppen i Østfold er Hildur Østensen, og gruppen har gjort en fantastisk jobb Mange har bidratt både økonomisk og praktisk. Østfoldmuseene har bidratt, og vi er glad for at vi nå kan vise denne utstillingen på museene våre rundt i Østfold. Bidragsyterne til utstillingen står nevnt på plakaten bak her og en stor takk til alle som har gjort dette mulig.
Jeg mener at i et demokratiperspektiv så er 1913 viktigere enn 1814. Det at halve Norges befolkning fikk stemmerett er det viktigste som har skjedd i demokratiutviklingen i Norge. Det gir ingen mening å snakke om virkelig demokrati før det året både kvinner og menn fikk like demokratiske rettigheter. Det har ikke bare gitt dagens kvinner et liv men større frihet og trygghet – det har også gitt menn et rikere samfunn.
De fire store – Camilla Collet, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Fernanda Nissen var pionerer med en spesiell plass i vår historie. Anne Rogstad og Karen Platou banet vei for kvinnene på stortinget og så må jeg som SV politiker få nevne første kvinne i presidentskapet Torild Skard og første kvinnelige partileder Berit Ås som har en plass her på utstillingen.
Camilla Collet ga ut romanen Amtmandens døtre som tok opp temaet om kvinners manglende kontroll over eget liv og valg av ektefelle.
Fredrikke Marie Qvam ble kalt korridorenes dronning fikk gjennom ektemannens stortingsverv innflytelse. Hun ledet underskriftsaksjonen hvor nesten 300 000 kvinnestemmer ble samlet inn til støtte for unionsoppløsning.
Gina Krog var kvinnebevegelsens høvding og kompromissløse ideolog. Hun mente selv hun var født som kvinnesakskvinne, og hun hadde en svært sentral rolle i kampen om stemmeretten.
Fernanda Nissen var skipsrederdatter som sjokkerte borgerskapet ved å bli sosialist. Skandale ble det da hun skilte seg fra sin første mann. Hennes politiske oppvåkning kom ved fyrstikksarbeidernes streik i 1889 som var historisk fordi det var første gang kvinner streiket.
I 1913 tok Katti Anker Møller til orde for å legalisere abort men først i 1978 vant kvinnebevegelsen kampen om selvbestemt abort i Norge. Jeg jobbet som sykepleier og jordmor under den gamle abortloven i Norge og kan forsikre dere om at klasseskillene i stor grad bestemte hvem som fikk innvilget abort eller ikke. Hun ble husfrue på Thorsø Herregård utenfor Fredrikstad. Hun var en glødende forkjemper for mor og barns vilkår og var mødrehygienekontorets mor.
Utstillingen inneholder flere sterke kvinnehistorier fra Østfold i bilder og tekst og jeg vil nevne noen.
Folkeavstemning 13.8-1905 Sarpsborg torg.
Stasjonsmester Jenny Furulund, Knapstad stasjon Hobøl 1913.
Johanne Ring tok apotekereksamen som tredje kvinne i Norge. Hun fikk bevilling til drive apotek i Rakkestad i 1914.
Tre sykepleiere utenfor Moss sykehus – Moss var et av de første sykehusene med utdannede sykepleiere. Norske Kvinders Sanitetsforening ble stiftet av Fredrikke Marie Qvam i 1986 og har vært en vesentlig pådriver for å bedre kårene for kvinner og barn i Norge. NKS er med i 2013 gruppen og vi ser den vakre uniformen her på utstillingen. Stivebeltet og kraven gnagde kan jeg love dere.
Klara Amalie Skoglund fra Askim var første kvinne fra Østfold med fast plass på stortinget.
Eva Lundegaard Kolstad fra Halden var en kvinnesakskvinne i opposisjon mot husmorideologien. Kvinner skulle ha mulighet til utdannelse og arbeid. Født 1918.
Berit Ås lanserer i 1978 begrepet om de fem hersketeknikker.
Ida Korsberg var jordmor i Thorsnes fra 1900 – 42. Det var ikke storken som kom med spedbarna der – de ble hentet i jordmordammen. Jordmorutdanningen ble den første formelle utdanningen for kvinner i 1818. Jordmødre nøt lokalsamfunnets respekt og beholdt gjerne sin stilling selv om de var gift. Det tenker jeg som jordmor handlet om at menn da som nå var livredde for selv å bli fødselshjelpere. Det er ikke mange menn som er jordmødre i 2013 heller.
Anne-Lise Gjøstøl var første og til nå eneste kvinnelige varaordfører i Moss – representerte SV. Hun har også vært min politiske mentor.
Gretha Kant første og til nå eneste kvinnelige ordfører i Moss. Representerte Høyre.
Jeg kunne nevnt mange flere – dette var et lite utdrag for å gjøre dere sultne på resten av utstillingen.
Vi har kommet langt men ikke oppnådd full likestilling i Norge. Vi har det meste kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Europa og der kvinneandelen er stor er lønna lav. Vi har ikke oppnådd likelønn og kvinner utnyttes i små stillinger med en lønn det ikke er mulig å leve av. For hver 100-lapp en mann tjener i Norge så tjener kvinner 85 kroner. Innvandrerjenter og kvinner er dobbelt diskriminert i Norge – først som innvandrer og så som kvinne.. Det er vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet og mange har små stillingsbrøker. Kvinner blir fortsatt diskriminert i arbeidslivet – ikke minst de gravide.
Kampen mot vold, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og seksuell trakassering må fortsette. Vi vil ikke oppnå frihet og likestilling før vi har bekjempet vold, mobbing og trakassering.
Vi skal være stolte av de framskrittene som er gjort når det gjelder likestilling i Norge, men det er langt igjen til et likestilt samfunn for alle. Jeg håper vi her i dag på denne viktige utstillingen skal minne hverandre hvor nødvendig kvinnekampen har vært og er. Vi har fortsatt kamper å kjempe, og vi må stå sammen og ikke ta seirene for gitt. Vi må fortsette kampen et bedre og likestilt samfunn hvor både kvinner og menn får like muligheter til å yte omsorg og være i arbeid.
Jeg fremmet forslag om tredelt svangerskapspermisjon på stortinget etter jeg hadde vært på Island og sett hvor bra det fungerte der. Nå vet vi at denne viktige reformen er et hett tema i valgkampen og flere partier vil fjerne den – reformen omtales som en milepæl på utstillingen.
Jeg var også så heldig at jeg fikk fremme forslaget om ny ekteskapslov i Norge sammen med Siri Hall Arnøy – et stort skritt i retning av et mer rettferdig og likestilt Norge. Tenk at det kan oppfattes som en trussel at to mennesker som elsker hverandre skal kunne forplikte seg i et ekteskap.
Utstillingen er en 100 års reise i kvinnekamp – tusen takk til alle dere som har bidratt og gjort den mulig. La den minne oss på at kamper fortsatt må kjempes og vinnes. Bruk stemmeretten ved årets valg!
På stemmelokalet som er en del av utstillingen så spør man hvorfor det er viktig å stemme. jeg vil referer noen av svarene:
Den gir meg frihet, mulighet for å påvirke, min stemme teller, du gjør en forskjell, den er rettferdig og står for likhet.
Da erklærer jeg utstillingen for åpnet – nyt den!
May Hansen