Fredag 10. juni 1921 skriver konservator P. A. Øyen et leserinnlegg i avisa Sarpen. Overskrifta hans er: “Østfoldmuseet”. Innlegget handler om det nye fylkesmuseet for Østfold som er planlagt lagt til Sarpsborg. Han er fornøyd med at Østfold har fått sitt “Museum for Haldens minder” og “Smaalenenes museum”, og tenker at det bare er rett og rimelig at Sarpsborg med sin sentrale plassering får sitt eget museum. Han skriver videre at når museet åpner til St. Hans dette året vil publikum kunne får se bilder, møbler og husholdningsting. Museet har satt seg fore å samle og vise alt som har med Olav den Helliges gamle by, Borg, å gjøre. Samtidig vil det nye museet holde seg med egen teknisk avdeling ettersom museet ligger plassert i et område preget av industri.
Konservator Øyen er altså strålende fornøyd med det nye initiativet, men han påpeker at dersom dette skal bli et fylkesmuseum må det ta for seg “Østfolds jordbruksutvikling”. Først da vil det få en fylkesovergripende relevans. Han skriver at det ble samlet inn mye relevant materiale til jubileumsutstillingen i 1914, og at dette nå burde finne veien til Østfoldmuseet. Videre ønsker han seg at litteraturen om Østfold blir samlet på museet. Berggrunnen og jordsmonnet i Østfold som har dannet grunnlaget for det rike jordbruket må forklares. Kan ikke alt dette realiseres på et og samme sted må man straks begynne å jobbe for å få lagt dette til et annet sentralt egnet sted.
I ettertid vet vi jo at dette fylkesmuseet ble hetende Borgarsyssel Museum, men historiens ironi er jo at vi i dag bruker navnet “Østfoldmuseet” – eller “Østfoldmuseene”. Sett i ettertid vet vi at Øyen fikk de fleste ønskene sine oppfylt på Borgarsyssel. Her ble jordbrukssamfunnet grundig dokumentert og formidlet, boksamlingen og andre arkiver ble smalet her, og jammen fikk han ikke også oppfylt sitt ønske om en utstilling om berggrunnen og jordsmonnet.
Med museumskonsolideringen i moderne tid har fylkesmuseet blitt til “Østfoldmuseene” og arbeidet vårt er fordelt over alt i hele fylket. Vi jobber mer en 60 mennesker med å oppfylle Øyen sine drømmer. Vi kan bare filosofere over hva konservator Øyen ville tenkt om han fikk “the grand tour”, men jeg tror han ville blitt imponert over fellesmagasinet på Trollull og de nye planene for nytt formidlingsbygg på Borgarsyssel. Øyen hadde sikkert blitt rent ut begeistret over å finne jordbrukssamfunnet dokumentert og formidlet på Folkenborg, og mer forundret over iveren de viser på Kystmuseet på Hvaler ettersom kystkultur på hans tid ikke var så i vinden. Øyen kunne selvsagt ikke vite at vi med moderne informasjonsteknologi og raske motorveier lett kan samarbeide og bevege oss over alt i fylket. Hadde han visst det hadde han kanskje også vært en tilhenger av museumskonsolidering?