Marit , Ninni og Lillian – tre flotte damer
I anledning Den internasjonale kvinnedagen 8. mars gjør Moss by- og industrimuseum ære på tre av mange sterke kvinner med tilknytning til Verket og Peterson i Moss. Ta turen til Verket 20 på søndag og bli kjent med kvinnene i vår utstilling!
Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter.
I år er det 100 år siden Kvinnedagen ble markert i Norge for første gang. Det var i Oslo da Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet avholdt folkemøte for fred, og den russiske Aleksandra Kollontaj, den første kvinnelige diplomaten i verden, holdt tale i Oslo.
Marit Opperud vokste opp i Verket 4
“Vi passet alltid på å gå tidlig ut søndag morgen for å hente vann om vinteren, så vi skulle slippe å gå når folk gikk på ski. De gikk jo på ski oppover gata”.
Marit Opperud foran Verket 4 våren 2014. Foto: Trine Gjøsund – Østfoldmuseene.
Marits pikenavn var Antonsen. Hun ble født hjemme på Verket 6. februar 1924 og vokste opp sammen med foreldrene, en bror og bestefaren. Faren, Trygve Antonsen, jobbet på Mekanisk verksted på «Cellulosen».
I Marits oppvekst på Verket var de fleste mødrene hjemmeværende mens fedrene jobbet på Peterson. Moren sydde alt, broderte og strikka lange strømper som klødde!
Marit fikk gå på middelskolen fra 1938 til 1940, deretter gikk hun på handelskolen om kvelden. Bare to dager etter avsluttende eksamen fikk hun jobb på «Fylket». Kontorene lå i Anna Hagmannsgate overfor Værven.
Marit flyttet fra Verket da hun giftet seg i 1947 med Kåre Opperud som jobbet på Helly-Hansen. De bodde i Hølen inntil de bygde et toetasjes hus i Korsveien i 1951. Foreldrene til Marit flyttet inn i første etasje. Marit har vært yrkeskvinne mesteparten av sitt liv med unntak av noen hjemmeværende år da sønnene var små.
Marit er fremdeles en aktiv og sprek kvinne på 91 år. Hun er ivrig medlem av Rebekkalosjen og Metodistkirken. Flere ganger i uka tar hun turen fra hjemmet sitt i Korsveien gjennom Verket til sentrum for ulike ærend og gjøremål.
Nini Mollatt – datter av Konsul Peterson
“Hun var jo aldri i ledelsen, men bedriften var hennes liv”.
Ungdomsportrett av Nini Mollatt. Foto: Ukjent fotograf / privat eie.
Eugenie «Nini» Mollatt f. Peterson 1903, d. 1996 var datter av Konsul Hans Blom Peterson og Alvilde Nielsen. Hun var gift med Hans Mollatt som var avdelingssjef ved M. Peterson & Søn. Sammen fikk de tre sønner: Ralph, Hans Theodor og Erik. Selv om «Nini» ikke hadde noen ledende posisjon i bedriften var hun en dedikert pådriver for velferdsarbeidet.
At Nini var konsul Petersons eneste barn ga henne en posisjon i M. Peterson & Søn. Likevel måtte hun få aksept av faren, og Nini måtte gripe muligheten og være villig til å ta initiativ og involvere seg. Gjennom hele sitt voksne liv var hun opptatt av bedriften og de ansattes ve og vel. Viktige saker var opprettelsen av et eget sosialkontor som koordinerte det sosiale arbeidet blant bedriftens ansatte, noe som hjalp arbeiderne med å leie og etter hvert eie egne boliger. Men også arbeidet med å opprette Peterson barnehage, husmorvikarstilling og drift av bedriftens aldershjem var viktige saker Nini arbeidet med. Velferdsarbeidet for de ansatte ved M. Peterson & Søn krevde også en innsats fra andre – både i form av arbeidskraft og kapital, men innsatsen ga avkastning i form av en lojal og stabil arbeidsstokk.
I tillegg til Ninis posisjon har Ninis overklassebakgrunn hatt betydning. I motsetning til de fleste andre kvinner på denne tiden, hadde hun tid og overskudd til å engasjere seg i velferdsarbeidet. Dette sammen med personlige egenskaper. Erik og Lise Mollatt forteller at hun hadde et glødende engasjement for bedriften, hun var veldig lite snobbete og hun kjente de fleste som arbeidet ved bedriften.
Nini Peterson arbeidet også for å ta vare på bedriftens historie. Hun sørget for at gjenstander som dukket opp fra jorda på tomta under utbyggingsprosjekter ble tatt vare på og stilt ut i bedriftens eget lille museum i Konventionsgaarden. En del av disse kan du i dag beskue i Moss by- og industrimuseums utstilling i Verket 20.
Kilde: Filmintervju med Erik og Lise Mollatt 4. juni 2014
Lillian Hansen bodde i Verket 15
“Når jeg fylte 17 år så fikk jeg være med rundt på maskinane da. På slutten sydde jeg jo sekker”.
Lillian Hansen foran Verket 15 våren 2014. Foto: Trine Gjøsund /Østfoldmuseene
Lillian Hansens pikenavn var Sjursen. Hun ble født 16. juli 1943 i Hassvik i Vest-Finnmark. Familien flyttet sørover til Kambo, og Lillian gikk de første årene på Kambo skole. Faren til Lillian, Hilmar Sjursen, jobbet på Sekkefabrikken på Peterson, og de flyttet til Verket 15 da Lillian var ca. 9 år gammel.
Moren hadde leddgikt, og Lillian måtte passe henne både før og etter skoletid. Hun tok seg også av husarbeidet. Faren jobbet to og noen ganger tre skift.
Lillian fikk jobb på Sekkefabrikken i 1960. Da var hun knapt 17 år. Det var her hun traff Arild Roar Hansen som hun giftet seg med i 1961, kort tid etter at faren hennes døde. De overtok leiligheten i Verket 15 hvor de bodde i ti år før de flyttet til Våler.
Lillians første arbeidsoppgaver på Sekkefabrikken var å kontrollere sekker, siden jobbet hun ved de fleste arbeidsstasjonene på fabrikken. Hun har jobbet ved hylsemaskina og brettemaskina, har lagd bonner på sekkene og tatt i mot sekkene. Til slutt endte hun opp med å sy sekker. Lillian har hele sitt liv vært yrkesaktiv.
Både Lillian og mannen var ivrige medlemmer av fagforeninga Moss Cell og Papir helt siden de begynte på Sekkefabrikken. Begge synes det er synd at mosselukta forsvant – selv om de måtte henge arbeidsklærne fra seg i yttergangen når de kom hjem fra jobb fordi de luktet sånn.