Tove Thøgersen presenterer Elingaard og kultur- og naturstien.
I år markeres Friluftslivets Dag på Elingaard herregård og i herregårdens vakre omgivelser! Hold av søndag 19. april fra kl. 11.00 – 15.00 – og gled dere til å oppleve friluftsliv og aktiviteter for hele familien, i historiske omgivelser!
Oppmøte skjer ved Høvelbygningen ved parkeringsplassen kl. 11. Her deles det ut turkart og rebus til alle.
Kl. 11.30 og kl. 13.30 tar Werner Vik deg med på en guidet tur på kultur- og naturstien i det vakre kulturlandskapet rundt herregården. Uforsk stien i kartet nederst på denne siden. Ved post nr. 11 inviterer Engelsviken til svart bålkaffe og ved Møøedammen blir det avholdt mange spennende aktiviteter og det er mulig å benytte grillene til matlaging, 4H lager suppe på bålpanne og veileder med spikkekniven.
I hagen og i Borggården ved hovedhuset plasseres det ut gammeldagse leker som stylter, ringspill, og hesteskokasting. Her serveres til også kaffe og kaker. Museumsbutikken på herregården holder åpent og vi inviterer til fejakt i hagen.
Friluftslivets Dag arrangeres i fellesskap av 4H, Lervik IF, Engelsviken Lokalsamfunnsutvalg, Manstad Lokalsamfunnsutvalg, Onsøy Historielag og Østfoldmuseene – Fredrikstad Museum.
Se video og les mer om Elingaard Herregård og kultur- og naturstien.
1 Livet i jernalderen
Vi står her ved en av flere jernaldergraver i området. Dette feltet (100 x 50 meter) består av minst 9 klart markerte steinblandede rundhauger. Diameteren varierer fra 6-12 meter og fra 0,5 – 1,25 meter i høyde.
Etter beliggenheten å dømme har gravfeltet tilhørt gården Hauge. En skulle nemlig kunne stå på gravhaugen å kunne se hjem.
Gårdsbebyggelsen på jernaldergården Hauge kjenner vi ikke, men den kan ha sett ut som illustrasjonen over. Et typisk jernalder-langhus med en beboelsesdel og en stalldel.
Ervervslivet var en kombinasjon av fedrift og korndyrking samt fiske og fangst.
2 Vanndammene
Her i skogkanten ligger gårdens gamle drikkevanns-dammer. Fire dammer, en stensatt, er forbundet med kanaler. Disse har samlet opp vann, som ble ledet til gården gjennom trerør, datert til 1808.
Senere er det lagt jernrør i samme grøft – de ledet vann også inn i fjøset!
Alderen på selve damanlegget er ukjent.
3 Biologisk mangfold
Vinteren 2000 ble alle furutrærne på feltet her hogd ned. Noen få trær er satt igjen for frøspredning.
Du kan se at ganske mye har begynt å vokse i hogstfeltet. Her er god jord som gir næring til en rik flora.
GJØKSYRE vokser det mye av på veien mellom post 1 og post 2. Den skulle barna – i følge tradisjonen – spise om våren for å få i seg C-vitaminer.
EINSTAPE (bregne) skulle være et godt middel til å holde utøy (lopper) borte, og ble derfor blandet i sengehalmen.
4 Gravskikk
I jernalderen vekslet gravskikken. Man finner urner med brente lik og hauger med fordfestede graver.
Illustrasjonen viser en kvinnegrav. Kanskje denne haugen har inneholdt en slik grav?
Gravgodset varierte. Med på ferden fikk en mat i krukker og på fat, klær, vakre smykker, redskaper og våpensett.
Fordypningen som sees i midten av haugen forteller at denne graven er utgravd og røvet.
5 Morene
Den sydvendte skråningen er dannet av stein, grus og leire som isen førte med seg på veien mot havet. (Morene). Her har reven, og senere grevlingen funnet et egnet sted for hi. Du finner det øverst ved kanten av det gamle sandtaket.
Da isen forsvant, hevet landet seg og havnivået sank. For 4000 år siden lå dette området i strandkanten. Vi finner rester av skjell. Jorda er derfor spesielt kalkholdig. En plante som trives godt i kalkjord er blåveisen. En annen er sivarten hårfrytle.
Inntil vestkanten kan dere se en gressvokst rundhaug og restene av en steinsetting av helleformede bruddstein, bare to steiner står igjen.
6 Hva kan gravgodset fortelle?
Dette gravfeltet består av minst 5 rundhauger og en steinsetting med haug.
Skikken tilsa at kun familieoverhoder og ellers noen få fikk rike begravelser. Gravgodset avspeilet gårdens status og lagdelingen i samfunnet.
Bissel, sporer, stigbøyler og seletøy viser at hesten var statussymbol og fremkomstmiddel.
Redskapene ard, hakke, ljå, sigd og løvkniv forteller om jordbearbeiding og innhøsting. Disse redskapene så allerede i jernalderen ut slik vi kjenner dem. Sjeldne varer som glass, forteller om handel og varebytte.
Illustrasjonen over viser folk i hverdagsklær. Rekonstruksjon etter gravfunn.
7 Nyt naturen
Lytt, se og lukt – nyt naturen!
8 Husmannsplassen Bråten
I skogbrynet midt i mot sees den tidligere husmanns-plassen Bråten. Den er kjent fra 1723. I 1875 bodde husmann Johan Olsen, konen Lovise Hansdatter, deres to mindreårige barn og en tante på plassen. De holdt to kuer, en kalv og to sauer. Videre dyrket de litt poteter, havre og rug.
Husmannsfamilien leide bruket av godseieren på Elingaard. I kontrakten var leien og antall pliktarbeidsdager for godseieren bestemt. Ofte arbeidet konen på godset under linhøsten.
Når de arbeidet på godset ellers i året, mottok de en liten lønn som sammen med avkastningen av husmannsplassen, var akkurat nok til at de klarte seg. Men det betydde slit fra morgen til kveld for både voksne og barn.
I 1930-årene ble Bråten nedlagt som husmannsplass.
9 Hulveier
Vanlige frekomstmåter i gamle dager var å gå eller ri. De mange fordypningene du ser i bakken mellom gjerdet og husmannsplassen, er gamle rideveier.
De ble kalt hulveier fordi de gjennom flere års bruk, gravde seg ned i terrenget. Da ble veifaret flyttet. Derfor sees flere parallelle hulveier i terrenget her.
10 Podsol-profil
80% av skogbunnen i Norge er av denne typen. Profilen er mest typisk i skog med både gran- og furutrær.
Det skjer en langsom nedbryting av organisk materiale på grunn av lite lys, varme og en surhetsgrad på ca. 5 (nøytral surhetsgrad er 7). Få nedbrytere trives (meitemark, insekter, sopp).
Da det er liten fordampning av vann fra skogbunnen, skjer det en utvasking av næringssalter i bleikjordlaget. Stoffene skilles ut i utfellingslaget.
11 Plantefelt
Her er det foretatt en flatehogst og plantet nye grantrær. Til å begynne med dominerer løvtrærne. De vokser raskere enn granplantene. Om noen år overtar grana. Dette kaller vi suksesjon.
Ved flatehogst griper man forstyrrende inn i plante- og dyrelivet i skogen. Området overtas av plante- og dyrearter som er tilpasset et liv i åpent lende.
Ved fornuftig skogsdrift (bestandsskogbruk), kan man bevare det plante- og dyrelivet som finnes i området.
12 Skogens betydning for samfunnet
Dette treet har et volum på 0,63 kubikkmeter. Det går med ca. 80 slike trær til å lage det papiret som trengs for å utgi Fredriksstad Blad en dag.
Skogbruket forvalter en av landets viktigste fornybare ressurser. I lov om skogbruk og skogsvern av 1980, heter det blant annet:
Det skal tas sikte på at skogbruket gjennom rasjonell skjøtsel kan gi et tilfredsstillende resultat for næringens utøvere og sikre effektiv og jevn råstofftilførsel til industrien. Videre skal det legges vekt på skogens betydning som rekreasjonskilde for befolkningen, som viktig del av landskapsbildet, som livsmiljø for planter og dyr, og som områder for jakt og fiske.
Produksjon av trær er en langsom prosess. Omløpstiden fra frø til hogstmodent tre er mellom 60 og 100 år. Det hogges ca. 9 mill. kubikkmeter i året, tilveksten er på ca. 14 mill. kubikkmeter.
Sysselsettingen i skog og skogsindustri er beregnet til ca. 50.000 årsverk. I tillegg kommer et stort antall årsverk som følge av ringvirkninger av denne virksomheten.
13 Maurtue
Mauren tilhører insektene. Alle insekter har 3-delt kropp og 3 par bein. Mange har også ett eller to par vinger. På hodet har de et antennepar som kalles følere. Med dem kan mauren føle og lukte. Mauren er vårt vanligste insekt. Den har to taggete, kraftige kjever, to store fasettøyne (som er sammensatt av mange små øyne), og oppå hodet har den 3 punktøyne.
De maurene vi vanligvis ser i tua, er vingeløse, men på varme sommerdager kan man se maur som svermer – vingede maur myldrer fram og flyr av sted. Det er hanner og hunner som stiger til værs og parrer seg i flukt. Hannen dør kort etter, men den befruktede hunnen vender tilbake til tua. Arbeiderne biter da vingene av henne. Den befruktede hunnen kan også danne et nytt bol. Hun river da selv av seg vingene, og de utgjør maten hennes til det blir nye arbeidsmaur av eggene hun legger.
14 Nedbrytere
Når dyr eller planter dør, blir de omdannet til organiske stoffer som plantene kan bruke til næring.
Nedbrytere er insekter, marker, sopp og bakterier.
Nedbrytere er et viktig ledd i det naturlige kretsløpet i naturen.
Her er en gammel stubbe og et tre i ferd med å bli omdannet til næring for nye planter (produsenter), som i sin tur utgjør næringsgrunnlaget for planteetere (primærkonsumenter), som igjen blir næring for kjøttetere (sekundærkonsumenter). På toppen av en slik næringspyramide finner vi menneskene.
15 Mose
NB! IKKE PLUKK NOE RUNDT POSTEN!
Mose er blomsterløse planter som formerer seg ved sporer, ikke ved frø. Vi deler dem i 2 hovedgrupper:
Bladmoser og levermoser.
Mosene som er avbildet her, tilhører bladmosene.
Bladene inneholder klorofyll, og kan derfor drive fotosyntese. De klarer seg med lite lys til dette, og kan således vokse i skogbunnen, under store trær hvor andre planter har vanskelig for å klare seg. Mosen har evnen til å ta opp i seg mye vann, som den slipper ut igjen i tørrvær. Den kan altså være med på å regulere vannforsyningen i skogen.
16 Løvtrær
I denne lune, sydvendte klova, vokser mange forskjellige varmekjære løvtrær og urter. Jordsmonnet har høy bonitet, og det er god tilgang på fuktighet.
Her finner du buskene rødhyll, hassel og hegg, slyngplantene humle og trær som bjørk, rogn, osp og eik.
17 Brunjord-profil
10% av skogbunnen i Norge er av denne typen. Den er typisk i løvskog.
Det skjer en rask nedbryting av organisk materiale på grunn av mye lys og varme, og en surhetsgrad som ligger nær det nøytrale (7). Her trives mange nedbrytere (meitemark, insekter, sopp, bakterier).
Det skjer liten utvasking av næringssalter fordi fordampningen av regnvannet er forholdsvis stor. Meitemarken blander mineraljord med organiske stoffer, og det oppstår et tykt, næringsrikt moldjordlag.
18 Mølledammen
I naturhusholdets tid, måtte en være selvforsynt med alt en trengte. En kunne også spesialisere seg og bytte vare mot vare. Ruinene her er restene etter Elingaard mølle og sagbruk. Mølleren, som var husmann, bodde i den røde stua på andre siden av veien.
Vi vet ikke hvor gammelt dette dam- og mølleanlegget er, men det var kartfestet i 1855.
Om sagbruket avløste mølla, eller begge var i drift samtidig, vet vi ikke. Imidlertid var sagbruket i drift rundt århundreskiftet, og bygningen sto ennå i 1910.
I dag er det en meget rik flora rundt mølledammen, spesielt der vannspeilet sto tidligere.
Ta deg en velfortjent rast, og nyt kulturminnet!
