Rød Herregård. Den terrasserte hagen ligger i skråningen ned mot vakre Iddefjorden.
Foto: Svein Norheim
Det kan kanskje passe å innlede en stemningsrapport fra den vårlige hagen på Rød Herregård med noen vers av Henrik Wergelands følelsesladde dikt:
Bøka springer ut. Det varierer fra tre til tre hvor langt i prosessen de har kommet.
Foto: Svein Norheim
Til Foraaret
O Foraar ! Foraar ! red mig !
Ingen har elsket dig ømmere end jeg.
Dit første Græs er mig meer værd end en Smaragd.
Jeg kalder dine Anemoner Aarets Pryd,
skjøndt jeg nok veed, at Roserne ville komme.
Ofte slyngede de Fyrige sig efter mig.
Det var som at være elsket af Princesser.
Men jeg flygtede: Anemonen, Foraarets Datter, havde min Tro.
O vidn da, Anemone, som jeg fyrigen har knælet for !
Vidner, foragtede Løvetand og Leerfivel,
at jeg har agtet eder meer end Guld, fordi I ere Foraarets Børn!
En knippe bilder nyss tatt under en vandring kan sette en i en vårlig stemning. Selv om vi har hatt en mild og kort vinter gledes vi over våren. Men klarer vi å følge med på trær, blomster, fugler og innsekter som nå har det mer hektisk enn noen gang!?
Bjørnstjerne Bjørnson uttrykte det slik: «Jeg velger meg april!» Men april i dag er nok annerledes enn på hans tid. Bare «i min tid» i Halden er våren tre – fire uker tidligere enn det var på 1970-tallet.
Til venstre: Bøketrærne på Rød på sitt fineste. Til høyre: Eketre før bladene kommer – «ask før eik steik» -het det blant de som spådde været. Foto: Svein Norheim.
Rødshagen er nå på sitt vakreste. De store bøkene springer ut og sollyset får en helt spesiell virkning gjennom dette lysegrønne filteret.
Om en stund kommer de stor eketrærne, og da blir hagen etter hvert mørk og skyggefull. I mens nytter lønnen sin besøkelsestid og folder ut sine lysegrønne blomsterkranser i vakre formasjoner. Bjørka er snart fullt sprunget ut. Det å ta inn bjørkekvister for å kunne ha grønt løv i flagget 17. mai er slutt for mange år siden. Nå er bjørka helt sprunget ut til nasjonaldagen!
Øverst: Bjørka er vårtreet framfor noe. Nederst: Lønn med blomsterkrans på bar kvist. Foto: Svein Norheim
Og jammen springer også liljekonvallen fram også – riktignok bare bladene ennå. Men snart skal vi kjenne liljekonvallens fantastiske duft og nyte de vakre hvite klokkene. Ennå finnes det klynger av hvitveis her og der blant de store varmekjære løvtrærne. De store plenene er nå nesten helt dekket av et gult teppe av vårkål, mens vanlig gullstjerne allerede er på retur.
Øverst til venstre: Liljekonvall – Convallária majális. Øverst til høyre: Hvitveis Anemóne nemórosa. En av våre vakreste vårblomster. Nederst: Vårkål -Ranunculus ficária – av Soleiefamilien. Foto: Svein Norheim
Om noen dager begynner Norges flotteste lindetunnel å kle seg i grønt. Men ennå kan du vandre igjennom disse merkelig forkrøplete trærne som antagelig ble plantet en gang midt på 1700-tallet, der de står i silhuett mot en vårblå himmel. Og fortsatt er tunnelen kantet med et blått bånd av den vakre hageblomsten scilla, Othocallis siberica, også kalt russeblåstjerne.
Til venstre: Lindetunnelen fra midten av 1700-tallet. Til høyre: Lindeallé mot den åttekantede hagepaviljongen fra 1756. Foto: Svein Norheim
Du kan ikke nyte våren på et vakrere sted enn i Halden og på Rød Herregård. Her finner du en av landets fineste herregårdshager, og med Østfolds største bestand av storvokste eketrær. Og nedenfor glitrer Iddefjorden – denne «Vestlandsfjorden» som er grensefjorden mot «det forjettede land» – Sverige.