Etter velfortjente ferieuker kom vår gartner tilbake på jobb på Borgarsyssel Museum. Hun stupte rett inn i arbeidet i Middelalderhagen, men kom raskt inn med en avviksmelding av de sjeldne. Der, midt mellom andre medisinplanter med røtter tilbake i middelalderen sto en svært så livskraftig plante struttende av energi, som hun aldri tidligere hadde sett på nært hold. Litteraturen og bekjente med tvilsom kunnskap, kunne opplyse oss om at dette var Hamp – eller cannabis om du vil.
En snarrådig gartner spadde raskt opp planten, satte den i en stor bøtte og låste den inn på trygg avstand fra publikum. Sommerverter som omsorgsfullt hadde vannet og stelt godt med planten var lettere nervøse. Hadde de bidratt til kriminell virksomhet?
Neste morgen ble selvsagt politiet kontaktet, og en lattermild gartner prøvde etter beste evne å forklare lovens lange arm at vi var i besittelse av et større parti narkotika med en ikke beskjeden gateverdi på museet og at vi på ingen måte hadde til hensikt å innlemme den i samlingen. Politiet lovte å hente den meterhøye planten med det første.
Tilbake på museet satt museumsarbeidere og filosoferte over det uvanlige funnet. Hvordan kunne dette ha skjedd? Vi har hørt at frø kan følge fugler, at planter vi kjøper kan ha blindpassasjerer, men vi greide ikke helt å forkaste muligheten av at noen hadde forsøkt å spille oss et puss. Og i tilfelle dette er en spøk er den uvanlig godt gjennomtenkt:
Tilskuddet i middelaldrehagen er helt riktig plassert. Dette er en medisinplante med lange tradisjoner tilbake til middelalderen og vi kunne satt på et nytt mobilformidlingspunkt på planten og slått oss på brystet og sagt at vi hadde gitt hagen en betimelig oppgradering.
Men, politiet kjenner sin plikt, og vi ristet av oss drømmeriene og sprang politibilen i møte. Egentlig kjente vi at det brant under føttene. Ville vi bli avhørt, ville dette få noen form for etterspill for oss? Vi har ingen lange rulleblad noen av oss, så vi fattet mot. Vi måtte skjule et fnis igjen når den kjekke politimannen tok beslag i planta, og jammen så vi ikke at han var litt lattermild han også…
Til en av våre venner der ute som kanskje har tenkt ut denne spøken og satt den ut i livet: Vi har ledd lenge og mye, og påfunnet har åpnet for kreative prosesser her på museet. Dette må du ikke gjøre flere ganger! Det er faktisk straffbart!
Artikkelen fortsetter under bildene
Siden det ikke ble noe nytt mobilformidlingspunkt på denne planten gir vi dere en kort oppdatering her:
Hamp, eller “Cannabis sativa” på latin ble klassifisert av Carl von Linné på 1700-tallet, men vi finner den beskrevet enda eldre litteratur. Arkeologer har funnet spor etter bruk av denne planten hele 4000 år før kristus.
Planten inneholder psykoaktive substanser og er ulovlig i Norge, men hamp er en gammel kulturplante med flere bruksområder. Fibrene har blant annet blitt brukt til tauverk, og i seilskutetida var hamp svært viktig for å kunne utstyre skipene. Bøndene ble pålagt å dyrke hamp for å forsyne flåten under Napoleonskrigene. Av hamp har man dessuten laget papir, tekstiler og fremstilt olje.
Planten ble også brukt i folkemedisinen, og i “Folkemedisin i Østfold før og nu” utgitt av Borgarsyssel Museum i 1930 kan vi lese:
“Lungetæring kalles i Tune også svinsott. Mot denne sykdom drikker de tjærevann og hampfrøvelling”. I dag kjenner vi denne sykdommen best som tuberkulose.
Kilder: Wikipedia og Folkemedisin i Østfold før og nu